Religionsundervisningen i steinerskolen.
Ingrid Gedde, lærer ved Steinerskolen i Fredrikstad
Det er for tiden mye oppmerksomhet rundt religionsundervisningen i norsk skole. Som et innspill i debatten skriver jeg her litt om religionsundervisningens intensjon i steinerskolen.
De tre grunnpillarene i menneskenes kulturliv er vitenskap, kunst og religion.
I vitenskapen opplever vi kausaliteten i den fysiske verden, i kunsten bearbeider og forvandler vi opplevelser ut fra oss selv, og i det religiøse føler vi vårt indre i forhold til det åndelige. Disse tre tilnærmingsmåtene til livet har mange møtepunkter, og klinger sammen når man i vitenskapen får tydelige erkjennelser, når man i kunsten skaper et ekte, kreativt uttrykk, eller når en religiøs opplevelse lar oss føle dyp ærefrykt for livet, menneskene og naturen.
Religionsundervisningen på steinerskolen har som oppgave å berøre spørsmål som handler om undring og dype livsspørsmål. Undervisningen er ikke bundet til en spesiell religion, men tar for seg forskjellige religioner og den kulturelle kontekst de står inne i.
Rudolf Steiner mente at den enkeltes religiøse ståsted var en privatsak. Derfor kom det representanter fra de forskjellige religiøse retninger til skolen og underviste elevene innenfor de religionene de tilhørte.
I vår tid har ikke elevene så tydelig religiøs tilhørighet og mange er ikke tilknyttet en religion i det hele tatt.
Religion har hatt og har stor betydning for menneskene på jorden til alle tider. Det er derfor viktig å la elevene få et forhold til den religiøse siden ved livet. Det som er vesentlig, er å ikke legge føringer, men la dem forholde seg fritt. Presentasjonene skal derfor være likeverdig og gi rom for undring og refleksjon.
I småklassene taes temaer fra mytologien og naturen opp. Ærefrykten for alt som lever vekkes, og de store mytologiske bildene gir anelser om dype sannheter.
Fra 7. Klasse og oppover i ungdomskolen, spiller biografier en stor rolle. Menneskeskjebner som vekker gjenkjennelse og samhørighetsfølelse samt opplevelsen av det storslagne i et livsløp.
På slutten av ungdomskolen presenteres blant annet de store verdensreligionene, naturreligioner og nyreligiøse retninger. Filosofi og humanistiske retninger er også vesentlige temaer i dette faget, som har religion og livssyn som overskrift.
Det utarbeides i disse dager en ny fagplan og den gir et bilde av fagets omfang og intensjon.