Hva har antroposofi med steinerskolen å gjøre?
Sentralt i både antroposofien og steinerpedagogikken står idealet om den frie tenkning. Spørsmålet er hva tenkningen skal være fri fra. I lederen i nr. 4/2009 av ”Fri tanke” advares det mot pseudokritisk tenkning, der tenkeren blir sittende fast i sine forestillinger om andres intensjoner og beveggrunner. Dersom man er negativt kritisk til alt som kommer fra en bestemt kilde og ikke klarer å finne noen forsonende trekk ved den, men snarere ser spøkelser ved høylys dag, mener jeg det ikke bare er pseudokritisk tenkning, men ufri tenkning.
Gry Alsos, styreleder i Steinerskoleforbundet, svarer Sandberg og Kristoffersen
I nevnte utgave av ”Fri tanke” opplever jeg at Sandberg og Kristoffersen utøver en skinnkritikk av steinerskolen som det ikke er mulig å forholde seg til, ettersom det benyttes løsrevne sitater og fremsettes påstander av typen ”eurytmi er rituell magi for å holde onde ånder borte” uten videre underbygging. Leserne av ”Fri tanke” har grunn til å føle seg grundig undervurdert hvis artikkelforfatterne tror at noen sluker slikt vrøvl. Et minimum av research bør ligge til grunn for en slik artikkel dersom bladet som tar den inn, skal beholde sin verdighet og anseelse. Ett eksempel er hvordan antroposofien tendensiøst fremstilles som tanken om menneskerasenes utvikling og at ”Ikke uventet er det den ariske rase som kommer best ut i dette systemet og jødene, ´negre´ og indianere dårligst”. Et tastetrykk unna ligger tonnevis med dokumentasjon på det motsatte, for eksempel fra den europeiske kommisjonen for ”Antroposofi og spørsmålet om rase” som i en omfattende rapport i april 2000 fastslo at Steiner kjempet mot antisemittismens farer allerede før år 1900. ”Kommisjonen understreker at Rudolf Steiners menneskesyn er basert på alle individers likhet og ikke på antagelsen av noen rases overlegenhet i forhold til andre. Antroposofi står i diametral motsetning til sosialdarwinisme, hvor begrepet om ´survival of the fittest´ fører til den sterkeste rases dominans.” (Gerard Kerkvliet: Rapport: ”Rudolf Steiner anerkjent som motstander av antisemittisme og nasjonalisme”, s.2). Tilsvarende viste en tysk undersøkelse i 2007 at fremmedfiendtlighet og høyreekstreme holdninger hadde lavest utbredelse blant steinerskoleelever. Mens 24,7 % av elevene i vanlige tyske grunnskoler hadde fremmedfiendtlige og 9,5 % høyreekstreme holdninger, viste de tilsvarende tallene for elever i Steinerskolen hhv 2,8 og 1,2 %.
Det finnes ingen steinerskole uten antroposofien!
Steinerskolen er grunnlagt av filosofen Rudolf Steiner, mannen som fremla antroposofien, og den bygger på hans tanker om en pedagogikk basert på barnets utvikling. Men Sandberg og Kristoffersen kan ikke holde all verdens antroposofer eller steinerpedagoger ansvarlig for hva Rudolf Steiner har tenkt, sagt eller skrevet for 100 år siden. Vår motivasjon og undervisningspraksis er, i tillegg til den impuls vi selv har, knyttet til det vi opplever som inspirerende eller fruktbart i Steiners verk. Ingen er forpliktet til å ta hele pakken. Vi tillater oss også å bidra med forskning i egen praksis, og vi henter inspirasjon fra andre tenkere og fra de tusener av pedagoger som har gitt sine bidrag til utviklingen av steinerpedagogikken. Inge Eidsvåg er en yndet inspirator blant steinerskolelærere – gjør det ham mistenkelig av den grunn?
Om antroposofien oppfattes som en religion av noen, endres ikke det faktum at vi som arbeider ut fra en antroposofisk impuls, anser den som en individuell erkjennelsesvei som må prøves ut og leves ut i praksis, som en måte å forholde seg til verden – jeg vil tro på lik linje med human-etikken.
Steinerskolen er ikke en religiøs skole, ei heller en livssynsskole, og det er ikke et krav at lærerne er antroposofer. Steiners verk er ikke pensum i steinerskolen. Lærerne må forholde seg helt fritt og individuelt til Steiners uttalelser og skrifter, som de kan la seg inspirere av, men de må selv være hovedteoretikere bak sin praksis. Dette innebærer selvfølgelig en risiko, men en ”komplett, godkjent tolkning” ville stride mot intensjonen. Sandberg har selv illustrert at en enkelt steinerlærer kan tolke Steiner i retninger som skolene og Steinerskoleforbundet ikke kan stille seg bak. Ettersom Sandberg har erfaring fra Steinerskolen, kunne hun kanskje bidra positivt til skolenes videre utvikling. Vi er åpne for råd til den prosessen vi arbeider kontinuerlig med, nemlig å bli bedre. En slik utveksling kan vi gjerne gjøre i full offentlighet, vi har ingen behov for å arbeide i det skjulte. En slik dialog må ta utgangspunkt i realitetene i dagens praksis, vi kan ikke starte i 1919.
Men vi kommer aldri til å skrive i brosjyrene våre at vi arbeider for å ”åndeliggjøre elevene”, for det vet vi ikke hva er – vår bestrebelse er å hjelpe dem til å bli livsdyktige mennesker, her i denne verden. For dem som vil vite mer om dette, anbefaler vi boken ”Med hjertet i skolen” av Godi Keller, som er skrevet som informasjon til foreldre.
Den varslede boken om steinerbevegelsens menneskesyn og pedagogikk bør ha en redaktør med evne til kritisk tenkning. Det har iallfall de som velger å sette sine barn i steinerskolen. En passelig oppsummering av påstandene fra Sandberg så langt finner vi i et gruk av Kumbel:
En yndet form for polemik
består det probate trik
at dutte folk en mening på,
hvis vanvid alle kan forstå.
Gry Veronica Alsos, styreleder i Steinerskoleforbundet, læ